På toppen av Enerhaugen

Å style er som å male. Et nytt, hvitt ubrukt lerret. Det føltes i allefall sånn da jeg kom inn i leiligheten i Smedgata 34 34 for første gang. Hvite vegger, umøblert, lyst og luftig. Og utsikten fra 9.etg  tok rett og slett pusten fra meg… Oslo på sitt beste. Jeg bestemte meg ganske raskt for å møblere hvitt-i-hviit. Leiligheten har nytt grønt (ja grønt) gulv og mens både bad og kjøkken er av eldre dato og jeg tenker at enten så elsker man det akkurat som det er, eller så vil man kanskje oppgradere litt.

Uansett, denne leiligheten er en opplevelse i seg selv. Den Corbusier-inspirerte arkitekturen til Smedstadgata 34 representerte noe helt nytt i bybildet da blokken ble bygget i 1962-65 og var på et tidspunkt ganske så omstridt der den ruvet på toppen av Enerhaugen. En av Oslos eldste trehusbebyggelser ble revet for å rydde plass til blokkene og det ble gikk ikke rolig for seg. I dag er slummen blitt til status, leiligheten i Smedgata 34 er ikke av de rimligste i byen. Faktisk så var både Vålerenga, Kampen, Rodeløkka og Sagene med i moderniserings— og rivingsplanen  til Oslo kommunens i 1947. Men bare Enerhaugen ble jevnet med jorden , og dermed ble det kun disse fire blokkene på som ble startet på den nye delen av Oslo, for godt over 50 år siden.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *